1984 vs 2012

1984:
Alexis Grewal har gått i mål. Amerikaneren har akkurat slått Steve Bauer i spurten for seieren. USA 1- Canada 0.
På tredje plass kommer den tidligere fallskjermjegeren Dag Otto Lauritzen som slår Morten Sæther i spurten. En stor dag for norsk sykling og inntil i dag den største prestasjonen i norsk OL-sykkelhistorie.
Alexis Grewal kjørte senere proff for Motorola sammen med Dag Otto.
Steve Bauer ble senere mest kjent for å ha hindret Claude Criquilion fra å bli verdensmester og ble saksøkt for millionbeløp.
Dag Otto skal senere vinne den første norske etappen i Touren og bli en kjent og kjær TV-personlighet.

Morten Sæther? Jeg vet ikke helt hva som skjedde med ham, men han var medaljist fra VM i lagtempo.

2012:
En ung mann fra Stavanger (selv om han prater en ganske god østlandsdialekt) kjører seg frem til bronsemedalje i OL.
Alexander Kristoff hadde som jobb å komme med i et tidlig brudd som en del av jobben som skulle gjøres for at Edvald Boasson Hagen skulle kunne utfordre Cavendish. Det ble aldri noe av den siste duellen, og dermed ble Alexander "center of attention".
Alex har vunnet ritt før, og det som er interessant er at de fleste involverte i norsk sykkelsport er mindre entusiastiske for Alex sine fremganger enn for eksempel Edvald sin fremgang.
Dette har nok ikke blitt bedre av Alex sin selvstendige og tydelige måte å profilere seg på. For min del er NM-seieren til Alex i fjor et godt eksempel på hvilket stort talent vi snakker om. Han er ikke bare en sprinter som skal kjøres frem til å gjøre en jobb de siste 500 meterne av et ritt, men han er ekstremt kjøresterk.
Dette ble bekreftet av hans 15 plass i mitt favorittritt Ronde Van Vlanderen.
Den norske presse har blitt så blindet av Edvalds fantastiske talent at de har gått glipp av den gode utviklingen som Alex har hatt.
I dag var han i brudd i 235 kilometer, han hadde en god hjelper i den like fantastiske Lars Petter Nordhaug, og han hadde den nødvendige flaksen.
Hadde han hatt "gullhår" så hadde Italia kjørt inn Vino, og Alex hadde blitt Olympisk mester.
Det er på tide å erkjenne at det er ikke Edvald som er best i de lange klassikerne (OL må betegnes som en klassiker):
Arven etter Thor Hushovd er sikret gjennom Alexander Kristoff.

Sleepy, Dopey and Alexander Kristoff ;-)

Så:
Hvem har gjort den beste prestasjonen? Dag Otto eller Alex??
Uten tvil: Alexander Kristoff.
Dag Otto kjørte mot andre amatører. Alexander Kristoff kjørte mot de beste i verden uansette økonomisk forhold til sporten.

Er Alexander Kristoff dermed vår største sykkel-olympier?
Nei, han er nr.2 etter Knut Knudsen.

Bronsevinneren fra 1984 endte opp som en hyggelig og dyktig TV-personlighet. Dersom han som vant bronse i 2012 gjør det samme skal jeg spise trusa mi!

På kvelden før slutten.

I kveld er det siste kvelden jeg skal glede meg til å se Kurt Asle Arvesen sykle et proffesjonelt sykkelritt.
Fra i morgen av skal jeg bruke tiden min på å fortsette å glede meg over sykling, men jeg kommer aldre til å tenke på mannen med det gode humøret, med den råeste leggmusklaturen og det store talentet. Det kommer jeg til å savne.

Det er slik når det nærmer seg slutten at man bruker tid til å tenke tilbake på hva man har opplevd.
Jeg husker en høstdag i 1997. Jeg hadde akkurat begynt som syklist i den nette alder av 29 år. Jeg hadde vært ute på en to timers sykkeltur i marka, og oppdaget tilfeldigvis at det var sykling på TV. U-23 VM.
Jeg visste ikke så mye om sykling den gangen. Prinsippene i idretten er heldigvis enkelt; Første mann til mål vinner. Denne lørdagen var det en gul drakt (hva tenkte egentlig NCF angående drakt på den tiden??) som kom først i mål og jeg husker jeg ropte til min daværende samboer at "Det var en nordmann som vant!".

På samme måte som mitt samboerskap utviklet seg til et ekteskap, utviklet Kurt Asles karriere seg til en fullblods profesjonellkarriere. I takt med min interesse for sykling vokste også min beundring for asfaltens gladiatorer. Til min overraskelse kjørte jeg i 2000 (tror jeg) ritt mot Kurt Asle. Han var på å plass i Ålesund og vant Ålesundsrittet. Det var første gang jeg fikk tatt ham i hånden og takket for rittet. Jeg passet selvfølgelig på å ikke nevne at jeg ble kjørt av tidlig og endte i felt nr. 2.


Neste møtet var i Salzburg i VM 2006. Da fikk jeg også treffe den fantastiske gjengen som har fulgt Kurt Asle i tykt og tynt. En veldig god innsats og en hyggelig middag etter rittet gjorde at min respekt for rytteren og mennesket økte.

Vi var på plass igjen i VM i 2008 i Varese. Humøret var fortsatt godt, men resultatet var dårligere (han brøt). Festen var uansett en høydare, selv om det var håpløsst å få tak i en taxi!

I år var vi i København, og nok en gang viste du din kjørestyrke og din klokskap. Ble ikke noe fest på meg denne gang, men jeg er sikker på at du ble skikkelig feiret også denne gangen.



Kurt Asles utvikling har på mange måter fulgt utviklingen av norsk sykkelsport. Han har vokst fra en anonym tilværelse til å bli en av våre høyst elskede utøvere. Litt på grunn av sine seire, men kanskje i like stor grad fordi han reiser seg etter en smell.
Han har også gitt hjelperytteren et ansikt. Denne sykkelsliteren som man ikke ser på toppen av pallen, men som tjener sine penger på å hjelpe andre frem til seier. Han har gitt oss forståelse av sykkel som en lagidrett på en måte som ingen andre har vært i stand til. Nå vet vi hva en Roadcaptain er, og hvorfor han er så viktig for laget. Nå vet vi hvorfor en syklist kan tjene millioner av kroner, selv om han sjelden eller aldri vinner et ritt. Han er den som legger til rette for de andre. Han er den uttrettelige midtbanesliteren i fotball som er best uten ball, men som innimellom kjører en tunnell på motpartens stjerner.

Han har alltid gitt alt, og i morgen skal han gjøre det for siste gang på sykkelen.

I morgen skal jeg sitte foran tv'en med min sykkeldrakt som du signerte for meg i Salzburg. Den har ikke vært vasket siden, og den skal ikke vaskes heller. I morgen skal den fredes og henges på veggen på loftet. Det gjøres i respekt for en fantastisk idrettsutøver, en smart leder og en trivelig kar.
Du har vist oss hva som er mulig.
Nå er det bare for oss andre å nå våre små mål, reise oss når vi får en smell, og til slutt flire litt av oss selv. Slik du har lært oss.

Takk skal du ha :-)

VM 2010: Hvem vinner på natt til søndag?

Nok et VM står for døren, og det er knyttet stor spenning til hvem som skal vinne i "den flate løypen som passer for sprintere, men som ikke passer for sprintere likevel".
Selv skal jeg stå opp kl 0300 på natt til søndag for å følge rittet. Det kommer til å bli kjempespennende og vil forløpe omtrent som følger:
Feltet vil sitte samlet til første bakke der vil en kar fra Venezuela støte. Han vil i løpet av en runde få besøk av en kar fra Colombia og en kar fra enten Hviterussland eller Ukraina. Det kan tenkes at en kar fra Latvia også blir med, men det får vi se på.
Disse vil få en luke på inntil 18 minutter før hovedfeltet begynner å kjøre ca. halvveis. Det er Italia som setter farten, støttet av en spanier og en tysker.
Deretter vil utbryterne bli kjørt inn når det er 4 runder igjen.
På den tiden som har gått siden feltet startet hardkjøret er det nå halvvert i størrelse. Det vil ytterligere bli halvert for hver runde frem til den nest siste. Der vil det gå et avgjørende brudd bestående av følgende ryttere: Cancellara,Pippo Pozzato,Nibali, Hushovd, Boasson-Hagen(dersom magen er ok), O'Grady, Sammy Sanchez, Oscar Freire, Cadel Evans, etc. Det vil være 4 spaniere og tre italienere i gruppen og disse vil jobbe for å holde tempoet høyt. På den siste runden vil kun de store kanonene være igjen. Gilbert vil rykke i nest siste bakken og få med seg Cancellara, en russer, en nordmann, to italienere, Sanchez og Freire. I den siste bakken vil det stå mellom tre mann: Cancellara, Gilbert og Sanchez.
Ingen av disse vil vinne, fordi italienerne og russerne i feltet bak vil kjøre som gale for å få kontakt i den siste utforkjøringen inn mot mål.
Så: I slak motbakke skal det spurtes, og alle vet hvem som er den beste i slak motbakke! Det er ........Oscar Freire!!!!!



Jeg tror Oscar Freire vil vinne årets VM.
Den stor outsideren er Gilbert. Det er en rytter jeg elsker på grunn av hans store hjerte og ofte dristige satsninger, men det siste vil også kunne bli hans bane.
Jeg har tro på at vi kan få en norsk pall ved Thor. Det ville ha vært hyggelig, men jeg ser det ikke som veldig sannsynlig.

Kos dere natt til søndag! Det blir en klassiker!!

Hvor mye er en syklist verdt?

Bjarne Riis har sagt at dersom Fabian Cancellara skal få slippe ut av kontrakten må en eventuell kjøper betale 3 millioner Euro. Dette har ført til lett hoderisting og skjeve smil i sykkelmiljøet. Men kan det være en god investering å kjøpe en Cancellara?
Dersom du kjøper en Cancellara får du kraftig motor, enorm frekvens, skikkelig kjendis og et kjeveparti som ser ut som det spiser karbon til frokost. Fabian Cancellara er en av de største sykkelstjerner i verden. Som temposyklist er han desidert den beste i verden. De siste årene har han også vist at han behersker (mild underdrivelse der) vårklassikerne med seier både i Flandern og Roubaix.

For å sette dette i perspektiv har Liverpool FC solgt sin midtbanespiller Javier Mascherano til Barcelona for 180 millioner kroner, altså 156 millioner mer enn "En Cancellara". Der skal han stort sett sitte på benken. Han ble altså kjøpt slik at ingen andre skal bruke ham mot Barcelona.

Jeg tror jeg heller vil ha en Cancellara, jeg!!

Dark Horses: Er Tour De France egentlig spennende?

Ok. Dette sitter langt inne: Ivan Basso vant Giro'en og det er ennå ikke dukket opp noen positiv dopingtest. Er han ren? Kanskje. Jeg er ikke overbevist, men inntil videre....

Nå er det juli måned, og alle som ikke er interessert i sykling blir interessert.
Hvordan står det til med kragebeinet til Thor Hushovd? Hva med akillesen til Edvald? For ikke å snakke om magen hans? Hvilken type fisk er det i sportsdrikken hans, og hvilken type redskap er brukt for å fiske denne fisken? Og hva har dette med svarte hester å gjøre?

Svaret er selvfølgelig: ingenting.

Alle vet at Contador, Basso, The Schlecks, Lance, Evans og en lang tynn nederlender fra Rabobank er favoritter til å vinne den Gule Trøya, men finnes det en Oscar Pereiro Sio der? Oscar Pereiro Sio selv er ikke med, så han er ikke å regne med, men dersom vinden skulle blåse riktig vei, dersom alle bakker peker nedover og lokale stormer skulle spille hovedfeltet ett puss: Finnes det noen OPS i feltet?

Ja, det finnes ryttere som ikke er på den øverste listen. Dette er mellom annet Vinokurov, Braikovic, Klöden, Kreuziger, og så videre. Deres problem er at de er på lag med definerte kapteiner, så sjansen for at de forsvinner i et langt brudd som får 12-14 minutter er ganskel liten (les: ikke sannsynlig, på samme måte som at Basso skulle vinne Giro'en ;-)).

Ser vi på andre lag, så endre bildet seg.
Vande Velde fra Garmin kan overraske, men har prestert godt nok tidligere til at han nok blir passet godt på. Lemevel fra Francaise de Jeux er en rytter som kan bli en god Sio.
Sylvain Chavanel fra Quick Step er en annen rytter som kan reise i et langt brudd og bli en Sio.Thor Hushovds gamle lagkamerat Pierre Roland er en annen som kan forsvare seg godt i fjellene dersom han får et godt forsprang.

Min favoritt som årets Dark Horse er likevel kapteinen på det franske laget Cofidis; Estlenderen Rein Tarame. Han er ofte i brudd, er sjeldent entusiastisk i kjørestilen (les: taktisk ustabil), og er en skikkelig kapasitet i fjellene. Han kan kjøre gode tempoer innimellom og har fått bra med erfaring etter å ha vært med i mange store ritt i det siste. Cofidis ser på ham som en rytter for de store anledninger en gang i fremtiden, men kanskje han må under vingene på en teamsjef som forventer at rytterne kjører med hodet og ikke med hjertet??

Uansett folkens: Vinneren av årets TdF finner du sannsynligvis i fjerde avsnitt i denne artikkelen, men det hadde vært gøy hvis en av de andre vant!

Lykke til Edvald og Thor. Jeg tror vi får masse spenning gjennom juli på grunn av de to, og Edvald: Etappen inn til Gap skal jeg være til stede på, så dersom du kunne være så snill å vinne etappe 10 på Bastille-dagen så ville jeg være evig takknemlig :-)

Ivan Basso: Vinner han Giro Di Italia?

I 2006 var det kun en rytter som dominerte over alle andre ryttere i Giro Di Italia. Ivan Basso var uovervinnelig i alt han gjorde. Fantastisk klatrer og ikke minst med en utrolig forbedring på temposykling. Alt dette gjorde sitt til at verden hadde en ny arvtaker klar etter Lance Armstrong.
I 2007 ble Ivan Basso utestengt for "forsøk på doping", grunnet at hans blod ble funnet lagret. Dette innebærer at blodet var klar til overføring til Ivan når han trengte det, f.eks i forbindelse med harde fjelletapper.
Ivan innrømmet aldri doping, men han innrømmet at han i et svakt øyeblikk hadde forberedt seg på å dope seg.
Dette er etter mitt syn like sannsynlig som at Loch Ness-monsteret er kjærlighetsbarnet etter Påskeharen og en Varulv.

I oktober 2008 var Ivan tilbake med en lovnad om at han skulle vise resten av verden at han kunne fortsatt dominere på samme måten som før utestengelsen, men resultatene har latt vente på seg. Jo lenger tid det går før han produserer resultat, jo dårligere blir hans troverdighet i forhold til "kun intensjon om å dope seg".

Ettersom Ivan Basso ikke er en billig rytter for Liquigas tror jeg at dette er det nest siste forsøket han får i forhold til å prestere på høyt nivå. Han får lov til å prøve seg i Tour de France også, men der tror jeg at han må dele kapteinsbindet med sin lagkamerat Nibali.

Så for å svare på om han vinner GdI, så er mitt svar:
Ja, dersom han doper seg.

Ivan Basso er en juksemaker, og nåtiden er i ferd med å ødelegge det lille han hadde igjen av ære og troverdighet. For Ivan er dette selvfølgelig trist, men det gir håp for Italiensk sykling.

Edvald fortsatt skadet. Hvorfor det?

Jeg leser med mer enn gjennomsnittelig interesse at Edvald fortsatt sliter med sin vonde akilles. Jeg tenker tilbake på oldtidens Krigsherre, den usårbare Akilles. Det var bare ett sted han hadde et sårbart punkt, og det var på det overnevnte punktet som har fått navnet etter ham.
Paralellen er det i allefall lov til å smake på.

Hva er det som gjør at en syklist får akillesproblemer? Det er omtrent det eneste stedet i beina jeg ikke har hatt vondt i gjennom alle mine år som syklist!
Jeg tror ikke det er syklingen alene som er problemet.
Jeg tipper at vi får mye ut av følgende:
Skisko og sykling i alt for lav temperatur.
Det er selvfølgelig hyggelig å kunne bo nær venner og familie, men sykling er og blir en sommeridrett. Jeg kan ikke fatte hvorfor ikke en mann som tjener store penger ikke kjøper eller leier seg en leilighet på et varmt sted som kan benyttes i de kalde vintermånedene. Jeg er helt sikker på at det skal være mulig å få med seg en kamerat eller to til å holde seg med selskap mens man er der også.

Det er på tide å ta vare på de mest ettertraktede beina i sykkelverdenen:
Flytt til Italia,Spania eller Sør-Afrika Edvald.
Gå på ski kan du gjøre når du legger opp, eller på isbreene i Seiser Alm som avveksling! Jeg sier dette fordi jeg vil du skal få en så stor karriere som du kan. Da må du kanksje reise hjemmefra.

Lykke til, Edvald! :-)